Artister

Damene på Coopen

Eirin Edvardsen – Margit:: Margit er først i 60-årene og den eldste av de tre damene. Hun har jobbet i den lille Coop-butikken hele sitt voksne liv og har sett og hørt det meste. Margit er noe sliten og lei, men bestemt. Her er det klare meldinger. Hun legger ikke noe imellom, selv om vi aner et stort hjerte både for de andre damene og gubben. Hun har vært gift med Håkon i en mannsalder.

- Å spille Margit er gøy! Jeg liker henne kjempegodt! Hun er et grepa kvinnfolk som har kontroll på det meste. Samtidig er hun varm og omsorgsfull, og ønsker kun det beste for folkene rundt seg, i livet på Coopen. Jeg har langt i fra så mye erfaring som de andre solistene som er med , og det er derfor både gøy og skremmende å ha en hovedrolle i en såpass stor og profesjonell produksjon. Det kan være slitsomt med lange dager, men samtidig er det veldig gøy og ikke minst lærerikt. Så ler vi masse! Det er viktig, sier Eirin.

Eirin Edvardsen er oppvokst på Straumen i Sørfold i Nordland. Her vokste hun opp med fortellinger fra "gammeldagan", som Petrine-tante fortalte ved kjøkkenbordet. I tillegg var pappa Einar, en pappa som diktet og fortalte eventyr og historier.

Etter to år med teaterstudier ved Solbakken folkehøgskole på Skarnes, ble det grunnfag i drama og teater-pedagogikk ved Dronning Mauds Minne Høgskole i Trondheim. Deretter mellomfag i dramaturgi og storfag i Teater-i-Undervisning (TiU) ved Høgskolen i Oslo, avdeling estetiske fag. Etter et par år som freelance-skuespiller i Oslo, fristet muntlig fortelling og fortellerkunst. Etter endt utdannelse som forteller ved Høgskolen i Oslo i 1999 har Eirin fortalt profesjonelt.

Eirin turnerte blant annet rundt med fortellergruppen "Fabellatores", med forestillingen "Mossa", og fortalte norrøn mytologi på vikinggården på Tusenfryd.

I 2001 flyttet Eirin nordover, tilbake til Sørfold, og etablerte eget fortellerfirma. Som Eventyrdamen forteller hun fortellinger for folk i alle aldre; Små barn, ungdom, voksne og eldre. Saltendistriktet er mye besøkt, men reiser også til Oslo, Troms og Finnmark, i tillegg til andre distrikter i Nordland. Ofte er det gjennom den Kulturelle skolesekken, men også gjennom andre typer oppdrag som under festivalerer og seminar.

Eirin har også en halv stilling i Nordlandsmuseet som fortellerkonservator, hvor blant annet spøkelseskveldene på Løp gård i Bodø er faste prosjekt om høsten. Eirin har tidligere vært med på Slusk og hatt solistrolle der, et musikkspill som Ketil Hugaas også er en av initiativtakerne bak.

– Jeg kjenner veldig mange av kormedlemmene fra før, blant annet fra Slusk-forestillingen, og syns det er flott å være med på en forestilling sammen med dem igjen. God klang i koret, og så er alle så positive og innstilte på å gjøre en bra jobb. De andre solistene, Ronald, Toni og Ketil er fantastiske å samarbeide med, og det er virkelig en stor opplevelse for meg å få jobbe med så fine og talentfulle mennesker.

Hvorfor mener du at publikum bør komme og se Damene på Coopen?

- Det er en flott historie som fortelles om disse tre damene, og menneskene rundt dem. Tror publikum vil kunne kjenne seg igjen og identifiserer seg med noen av disse karakterene. Kanskje de drar kjensel på folk de selv møter i daglivet? For ikke å glemme musikken. Den er fantastisk! Den er allsidig, og jeg tror de fleste vil finne sanger her som treffer en spesielt i hjertet.

Rønnaug Sundling – Linda: Linda er ungjenta. Hun jobber på Coopen i påvente av at hun og kjæresten Ronny skal flytte sørover. Planen er at han skal studere og hun skal være med. Hennes planer for sitt eget liv er kun å være sammen med Ronny og leve hans studentliv. Men livet stopper noe opp da hun oppdager at hun er gravid.

- Jeg synes jo det var et kjempekompliment å bli castet som en 17-åring, så jeg måtte jo finne igjen min indre tenåring! Linda er drømmende, ambisiøs og impulsiv, har store planer for alt hun skal utrette og oppleve, og samtidig veldig forelsket i Ronny, som jo får ganske alvorlige konsekvenser for ei så ung. Men etter endel om og men så finner de ut av ting sammen, så de er jo et par som støtter hverandre og vil det beste for den andre. Som meg og mannen min, Joachim, sier Rønnaug Sundling om det å spille Linda i Damene på Coopen.

Rønnøug er utdannet klassisk sopran og musikalartist fra Operatudio 67 i Stockholm og det prestisjefylte konservatoriet The Royal Academy of Music in London, hvor hun studerte med Neil Mackie og Barbara Bonney. Under studietiden ble hun tildelt The Josephine Baker Trust for fremragende oriatoriesangere, som førte til en konsertserie med kor og orkestre i hele Storbritannia. Operaroller inkluderer blant annet Frasquita i Carmen, Adina i Kjærlighetsdrikken, Susanna i Figaros Bryllup, Sophie i Rosenkavaljeren, Servilia i La Clemenza di Tito, Alessandro i Berenice og Philine i Mignon.

Rønnaug er en allsidig utøver som også jobber som musikalartist og skuespiller i Storbritannia og Skandinavia, men i disse dager holder hun altså hus på Fauske for å være med på tre forestillinger som en av de tre damene på Coopen, og drar stor nye av artist-erfaringen sin når det kommer til den intense prøveperioden før forestillingene.

- Jeg har jobbet på mange teatre og operascener i blant annet London og København, og der er det et enormt press på å prestere og få ting sammen på kort tid, så det er ikke noe nytt for meg! Det hjelper jo veldig at man er omringet av kjempehyggelige kollegaer og vi har det jo moro på jobb!

I tillegg er Rønnaug også grunnlegger av kammermusikktrioen Northern Lights, som spesialiserer seg på nordisk musikk fra Grieg til Sibelius til modern komponister som Oleg Gzokosik og Jon Øyvind Næss. Trioen består av henne, fiolinist Ola Lindseth og den russiske pianisten Nika Shirocorad. Til tross for at Rønnaug reiser mye gjennom jobben sin, og er en internasjonal artist, har hun aldri vært i Nordland – et bekjentskap som bergtok henne fra første øyekast.

- Dette er min første tur til Nordland og jeg har gledet meg stort i månedsvis. Det er så vakkert her blant fjell og vann og jeg skjønner karakterene i stykket ennå bedre etter å ha kommet hit opp. Folkene her er sterke og tøffe og vant til å stå stødig i vær og vind. Og samtidig er alle veldig generøse og inkluderende, også mot Telemarkinger som må lære seg Nordlandadialekt for første gang! Det har jeg jobbet mye med å få til, forteller hun.

Rønnaug oppfordrer også alle til å ta turen til Fauske idrettshall 20. og 30. april.
- Musikken er fantastisk, det er en historie som alle kan kjenne seg igjen i, det er både humor og alvor og noen fantastiske sangere som får svingt seg som aldri før!

Stine Mari Langstrand – Birgit: Birgit er i 40-årene, skilt, to barn og to jobber. I tillegg til at hun jobber på Coopen tar hun nattvakter som stuepike på hotellet for å få økonomien til å gå rundt. Hun har vært gift med Ansgar, men gikk ifra ham da han ble arbeidsløs, var utro og tydde til flaska.

- Jeg kjenner meg på flere måta igjen i Birgit. Som småbarnsmamma har jeg kjent mye på lite søvn de siste årene og vet hvordan det kan påvirke hverdagen. Følelsen av håpløshet kan fort ta over, sier Stine Mari.

- Birgit sin sang ”Ennu ei natt” er så utrolig vakker og sterk. Jeg synes den er noe med det flotteste jeg har hørt fra herr og fru Hugaas. Jeg er så utrolig heldig som får framføre den.

Stine Mari er født og oppvokst i Harstad. Hun har sunget siden hun var barn og har etablert seg som en allsidig artist med fot innen flere sjangere. Hun gikk ut med toppkarakter i klassisk sang (bachelor) ved Institutt for Musikk i Trondheim og våren 2007 tok hun mastergrad i klassisk sang og musikkdramatikk. Hun har gitt ut cd-singel, og også album sammen med bandet Lumsk.

Stine er lyrisk sopran og jobber som frilanssanger. Hun har ved flere anledninger vært solist med Forsvarets Musikkorps Nord-Norge og Luftforsvarets Musikkorps, Trondheim symfoniorkester, TSO Tidligmusikkensemble, Trondheimssolistene, Trondheim Kammermusikkfestival, Nidaros Brass Band, Kristiansund Symfoniorkester, Nord-Østerdal Symfoniorkester og Sør-Trøndelag orkesterforening. I 2011 deltok hun i semifinalen i Norske Talenter.

- Det er veldig koselig å komme hit til Fauske og Sulitjelma. Koret låter fantastisk bra, og jeg har stortrivdes fra første øyeblikk med hele dette teamet. Det er utrolig spennende å være en del av et så stort prosjekt med så mange involverte som jobber sammen for å nå det samme målet. Når det er såpass intensivt fram mot premieren, så går man veldig opp i det og blir veldig godt kjent. Dette er den beste måten å jobbe på!

Hvorfor mener du at publikum bør komme og se Damene på Coopen?

- Dette er ei forestilling som har alt, egentlig. God og allsidig musikk for enhver smak, mye humor og god historie, smakebiter fra nordnorsk hverdag og sterke karakterer. Dette passer for alle.

Kjetil Støa – Ansgar: Ansgar er Birgits eksmann. Han har levd hardt og ser noe sliten ut. Han vil ha Birgit, sin store kjærlighet, tilbake og legger hjertet sitt på Cooptrappa. En ekstra motivasjon er jo også selvfølgelig at Birgit blir gjort kur til av Melkebilsjåføren Per. Her snakker vi «bonanger» og bønn om tilgivelse.

- Jeg gleder meg til å komme dypere inn under huden på denne skikkelsen. Dette er et prosess som regissør og jeg samt de andre rollene former hverandre på. Hva slags relasjoner og konflikter er det egentlig disse personene har. Dette er et veldig morsomt og interessant prosess. Det er alltid lett å bare le av "han fulle", "fyllekallen" i et stykket, både som skuespiller og publikummer. Men det er disse skikkelsene som oftest har de mest interessante skjebnene. og som veldig mange kan kjenne seg igjen. Det er en veldig fin gjeng som er samlet her, og jeg vet vi skal få det moro sammen og dette vil smitte på forestillingen, sier Kjetil Støa om det å spille Ansgar.

Kjetil Støa har sin utdannelse fra Musikkonservatoriet i Trondheim og ved Operahögskolan i Stockholm, og var solistpraktikant ved Nasjonaloperaen sesongen 2010/2011. Han debuterte sommeren 2009 i rollen som Nils Lykke i operaen Olav Engelbrektsson av Henning Sommero, og i 2011 sang han i den nyskrevne operaen I Cancelliraadens dage av Ragnar Søderlind ved Ringsakeroperaen.

Kjetil Støa har et variert konsertrepertoar og har også mottatt flere priser og stipender i Skandinavia slik som Nord-Trøndelags fylkes kulturstipend og Kungliga Musikaliska Akademiens stipendium. Ved Nasjonaloperaen har han sunget Messaggero i Aida, Hyrden iOedipus Rex, hatt rollen som Hertugen i barneoperaen Forhekset og medvirket i Salome. Sommeren 2015 sang han rollen som Wagner i Boitos Mefistofele sammen med Trondheim Symfoniorkester.

- Publikum må få meg seg denne forestillingen fordi Ketil Hugaas sin musikk er aldeles fortreffelig og har en bred sjanger og musikalsk appell. Noe for en hver smak her. Stykket vil ha mange små fortellinger og du vil treffe et miljøet og mennesker som man vil kjenne seg igjen i og dette berører på mange plan. Det blir store å små følelsene i en lite samfunn med en stor klatt av musikalsk «svung" som binder alt sammen, sier Støa.

Hallvar Djupvik – Ronny: Ronny er kjæresten til Linda. Han har store planer om ingeniørstudier og livet i storbyen. Han drømmer om studentliv, storbyleilighet og kafeer. Han vil ha Linda med seg, og hans planer er hennes planer.

Hallvar Djupvik var sesongen 12/13 tilknyttet Nasjonaloperaen som solistpraktikant, hvor han sang roller som Beppe i Cavalleria rusticana, Dr. Blind i Flaggermusen, Daniel i Robin Hood og 2. jøde iSalome. Han har sin bakgrunn fra musikkonservatoriet i Kristiansand og Operaakademiet i København og var fast ansatt i Operakoret fra 2007 til 2009. Han har vært solist med repertoar fra forskjellige deler av operalitteraturen i konsertsammenheng, samt at han har vært med på operaproduksjoner og oppføringer av kirke- og kammermusikalske verk. Han har mottatt en rekker stipend og priser, blant annet Shells musikkteaterstipend i 2010.

- Jeg synes det er veldig hyggelig å komme til en så særegen plass som Sulis. Da Ketil spurte meg ble jeg veldig glad, for jeg skjønte at dette var en mulighet til å få besøkt denne spesielle plassen i Skandinavisk historie. Det ble ikke dårligere av å møte det fantastiske koret i gymsalen på Sulitjelma skole. Nå gleder jeg meg til å gi alt i rollen som Ronny. Det å være en overvektig 30 år gammel mann er en utfordring når en skal danse og være 20, men jeg ser det som en utfordring, sier Hallvar.

Aleksander Nohr – Håkon: Håkon er pensjonist og gift med Margit. Han tilbringer stort sett sine dager med å sitte på benken utenfor Coopen og sladre og skryte sammen med de andre gubbene til Margits store frustrasjon.

- Jeg spiller Håkon som er en av de eldre gutta i lokalsamfunnet. Han trives godt med å sitte med de andre gubbene på benken utfor Coop'en. Der følger han med på livet i bygda, og holder kontakt med de andre gutta. Han er en «skrytpeis» og påstått tøffing, Han har det mest i kjeften, men innerst inne er han en mjuk og mild kar som er veldig glad i kona si. Det kan jeg lett kjenne meg igjen i, sier Aleksander Nohr som spiller Håkon.

Aleksander Andersen Nohr ble født i 1986, og begynte å synge i det lokale barnegospelkoret i Nordlandskatedralen da han var tre år gammel. Han kommer fra en familie med både amatører og profesjonelle sangere og musikere. Med en mor som er utdannet sangpedagog, en far som er pensjonert entrepenør som var glad i å synge og dirigere lokale kor, og en lillesøster som og utdanner seg til mezzosopran, var nok interesse for musikk og sang ikke til å unngå hjemme hos familien Nohr.

Aleksander samarbeider ofte med sin forlovede, accordeonist Ida Løvli Hidle, og eksperimenterer med repertoar som spenner fra samtidsmusikk til folkesanger. Ida er også med i orkesteret på Damene på Coopen, noe som er veldig hyggelig. Sammen med hans mor, søster og forlovede driver de prosjektet Kjerringøy Bryggeopera i hjembygda. Det er en årlig operapub på en brygge i Kjerringøy havn.

Med en økende interesse og kjærlighet til klassisk sang og scenekunst, bestemte Aleksander seg for å søke NTNUs institutt for musikk (tidligere musikkonservatoriet i Trondheim) og kom inn. Her studerte han til en Bachelorgrad i utøvende musikk - klassisk sang. Han gikk hos prof. Kåre Bjørkøy og fikk en A for sin avgangseksamen i sangs. Mens han studerte her hadde han mesterklasser med Anne-Lise Berntsen og Elisabeth Meyer-Topsøe, blant andre, og bestemte seg for å søke Det Kongelige Danske Musikkonservatorium i København. Han ble akseptert med toppkarakter på opptaksprøven. Her studerte han til Mastergrad hos prof. Kirsten Buhl Møller, som han fortsatt går hos ved Opera Akademiet i København

Aleksander samarbeider ofte med sin forlovede, accordeonist Ida Løvli Hidle, og eksperimenterer med repertoar som spenner fra samtidsmusikk til folkesanger. Ida er også med i orkesteret på Damene på Coopen, noe som er veldig hyggelig. Sammen med hans mor, søster og forlovede driver de prosjektet Kjerringøy Bryggeopera i hjembygda. Det er en årlig operapub på en brygge i Kjerringøy havn.

Aleksander håper mange tar turen til idrettshallen 29. og 30. april, og har en klar oppfordring til publikum:
- Dette er en speiling av et lokalsamfunn som vi alle kan kjenne igjen, og det tror jeg kommer til å gjøre det underholdende. Når historien fortelles gjennom Ketil Hugaas fantastisk fengende musikalnumre, så tror jeg dette er en forestilling man kommer til å angre på å ikke ha sett. Jeg mistenker at mange av melodiene kommer til å sitte igjen i folk i lang tid fremover. Favorittlåten min er «Seks Monologer», som er et ensemblenummer som kombinerer noen av de flotteste melodiene i stykket, samtidig som det gir et innblikk i karakterenes tanker og følelser. Det er et nummer som gav meg frysninger fra første gang jeg hørte det.

Helge Simonsen – Per: Melkebilsjåfør og sjarmør. Han flørter med alle, og de lar seg sjarmeres enten de vil eller ikke. Men, han er spesielt interessert i Birgit og prøver å få henne med seg til årets begivenhet, ballet på samfunnshuset.

- For meg er det nesten ikke noen utfordring i det hele tatt, jeg spiller jo egentlig meg selv. Jeg prøver kanskje å være litt mindre full av meg selv enn det Per er, men både han og jeg liker nok å poengtere hvor bra fyrer vi er. Favorittlåten fra stykket er ”Parringsdansen”, fordi jeg endelig skal få leve ut min drøm om et slagsmål på scenen. Det blir så gøy å gjøre, jeg kan nesten ikke sove de neste ukene., forteller Helge.

Helge Simonsen er til daglig journalist i Saltenposten, og er også vokalist og trommeslager i flere lokale band, blant annet PartyCompagniet og Hellavator. Han har vært med i ulike produksjoner og oppsett, og er å møte som vokalist både her og der.

- Som lokal helt har jeg lenge sett på produksjonene som har blitt satt opp i tidligere år. Jeg har alltid hatt en liten drøm om å være med i Slusk, så det å bli spurt om en rolle i Damene på Coopen, er en ære for meg, og noe jeg setter veldig stor pris på. De som jobber er dedikerte som få, og gjør en enorm innsats for å dra dette i havn

Hvorfor mener du at publikum bør komme og se Damene på Coopen?

De bør komme å ta del i den største musikalproduksjonen noensinne i Indre Salten. Det satses enormt stort på å få dette satt ut i livet, og både Ketil og Turid har lagt ned masse jobb i å lage denne historien og all musikken, og det hele er blitt fantastisk flott å høre og se på. Når det kommer til kulturelle opplevelser på Fauske, er det svært vanskelig å sikte høyere enn dette.

Tilbake