ÅGE TIL MONS PETTER-FESTIVALEN

ÅGE ALEKSANDERSEN: Vokalist, gitarist og komponist, f. 21.03.1949 i Namsos. Av mange regnet for å være Norges ukronete rockekonge, i tillegg til å være mannen bak det som er blitt omtalt som den norske populærmusikkens nasjonalsang: «Lys og varme». Så stor betydning har denne sangen hatt, at Aleksandersen karakteriseres som en nasjonalskald på linje med Alf Prøysen. I tillegg til å ha komponert en rekke av de mest kjente poplåtene i norsk musikkhistorie, er Åge Aleksandersen kjent som en mann med et brennende politisk engasjement. Han evner også å være nådeløst ærlig og personlig i sine sanger, samtidig som han klarer å verne om sin familie og sitt privatliv.

Aleksandersen var et lovende sportstalent i sin ungdom. Han ble kretsmester i både fotball og hopp, og fikk beskjed av dirigenten i skolekorpset at han var umusikalsk. Han sluttet i korpset, kjøpte seg gitar, lyttet til Radio Luxembourg og ble i 1965 medlem av rockebandet Mads Incorporated. Dette bandets største meritt var å vinne Namdalsmesterskapet i pop. I 1967 dro Åge til Oslo for å gå på telegrafskolen. Her begynte han å skrive egne sangtekster, på engelsk. Tilbake i Namsos etter delvis gjennomført plikttjeneste i slutten av 1968, ble Åge medlem av bandet Whoopee Choop.

PRUDENCE: I 1972 fikk de platekontrakt med Polydor og spillejobb på Kalvøyafestivalen. Prudence gikk rett hjem hos publikum og oppnådde suksess med debutalbumet Tomorrow May Be Vanished. Tre år og tre album senere var Prudence totalt utslitt etter å ha fartet land og strand rundt for knapper og glansbilder. Bandet ble oppløst, og Åge tok seg jobb i forretningen MusikkMann i Trondheim. Der ble han kjent med flere musikere og startet Sambandet.

Sambandet er Åge Aleksandersens faste band som han startet i 1976 etter han hadde flyttet til Trondheim. Åges tredje album, Lirekassa fra 1977 var det første som ble gitt ut under navnet «Åge Aleksandersen & Sambandet». Sammen vant de Spellemannprisen 1980 i klassen rock for albumet Ramp. Sambandet var med på alle hans album fram til og med Eldorado i 1986 og ble oppløst etter turneen året etter. I 2004 ble Sambandet gjenforent og året etter ble livealbumet To Skritt Frem – Fire Skritt Tilbake gitt ut.

Dagens besetning er:
Steinar Krokstad, Skjalg Raaen, Terje Tranaas, Bjørn Røstad, Morten Skaget og Gunnar Pedersen.

INTERMEZZO TIL MONS PETTER-FESTIVALEN

Intermezzo er et kjent for å «levere varene» enten det er som backingorkester til kjente artister som Jørn Hoel, Kai Kiil, Reidar Larsen, Stein Ingbrigtsen eller som selvstendig band med eget reportoir. Intermezzos reportoir spenner over det meste fra dagsaktuell pop, country og dansemusikk til soul og rock´n roll.

Bandets målgruppe er det danseglade publikum, og referanselista er lang. Fra de store dansegallaer i samarbeid med de fleste kjente skandinaviske dansebandene, til festivaler, skjærgårdsdager og gjentatte oppdrag på Svalbard med blant annet blueskonsert i Barentsburg sammen med Reidar Larsen som ett av høydepunktene.

Intermezzo gav i 1999 ut cd platen «Natteliv i rock og kav», og låten Giken gatekjøkken var dette årets mest spilte låt på NRK Nordland. (ref. Leif Inge Larsen NRK)

Intermezzo ble etablert i 1987, og består i dag av:
Stig Hanssen vokal/aku.gitar
Per Hanssen Bass
Gard Storjord Keyboard/vokal
Ivan Klungset Trommer/vokal
Helge Inge Olsen Gitar/Vokal

Mons Petter-festivalen fyller 25 år i år, og i den forbindelse rigger vi parkeringsplassen utenfor Fauske idrettshall til fest. Etter mye jobbing er vi stolte over å kunne presentere 80-tallets store helter, EUROPE..

Alt startet i en liten forstad til Stockholm med bandet FORCE. De var inspirert av storheter som Thin Lizzy, Led Zeppelin og Deep Purple. De spilte inn sine første demoer i en alder av 16 og 17 år, men plateselskapene mente musikken besto av for mye gitar og i tillegg var håret på guttene for langt.

Det hele skulle forandre seg da bandet skiftet navn til Europe, og vant svensk mesterskap i rock. Førstepremien var en platekontrakt. I 1983 ble albumet «Europe» lansert til stor jubel både i Sverige og Japan. Deres andre album, «Wing of tomorrow», sørget for at gutta fikk oppmerksomhet fra hele verden, og de signerte millionkontrakt med Soon Epic Records – nå Sony Music. Da albumet «The Final Countdown» ble lansert solgte de over sju millioner album, og singelen ble nummer èn i over 25 land, og er fortsatt låta de fleste forbinder med Europe. Bandet ble verdenskjent og har siden da, sett bort fra en lengre pause, turnert verden rundt, og gitt ut 9 studioalbum. Det siste ble utgitt i 2012.

Så, kan et band komme tilbake fra en lengre pause, og reetablere seg i storform? Mange har prøvd, og mage har feilet, men ikke Europe. Sist de var i Nord-Norge var i 2011, og da spilte bandet bestående av Joey Tempest (vokal), John Norum (gitar), Mic Michaeli (keyboard), John Levén (bass) og Ian Haugland (Trommer) på Døgnvill i Tromsø – og gutta sviktet ikke.

«Vokalisten Joey Tempest har overhodet ikke mistet noe av sin fantastiske stemme. Snarere tvert imot, 25 år på baken siden Final Countdown har gjort godt. Bandet er super tight, helt på øverste hylle. Sist men ikke minst, gitaristen John Norum er en virtous i ordets rette forstand. På 80-tallet var han en skikkelig snakkis innen gitarmiljø. I likhet med vokalisten har 25 år på baken gjort bra enda bedre. Her snakker vi om en gitarist i verdensklasse!!» skrev en av anmelderne som var på plass.

Som support denne kvelden har vi vært så heldige å få 80-tallsheltene i Return:

I 1980 gikk fire gutter fra Stange sammen og dannet bandet som i 1985 fikk navnet Return og vant NRKs rockemønstring med låten «Sheila».

To år senere slippes deres første cd «To the top» og låten «Sing me a song» ligger 56 uker på norsktoppen! Utover åtti og nitti tallet har Return gitt ut fem studioalbum som til sammen har solgt over 600 000 eksemplar. I 2000 gav de ut Best of Return som er solgt i over 80 000 eksemplar, og bandet har utover 2000 tallet opplevd en ny vår.

Denne gangen er det Fauske-publikummet som kan glede seg til å høre låter som «Bye bye Johnny», «Change the attitude» og «Sing me a song» runge utover Fauske.