Da gruvedrifta gikk mot slutten i Sulitjelma på 1980-tallet møtte lokalbefolkningen, med Sulitjelma gruvearbeiderforening i spissen, utfordringene med å arrangere en optimistisk kulturfestival i stedet for å legge seg på ryggen og gi opp, selv om 300 arbeidsplasser var i fare. Lokalsamfunnet ønsket å se muligheter i stedet for begrensninger, selv i tunge tider.

Mons Petter-festivalen ble grunnlagt som et direkte resultat av entusiasme, pågangsmot og vilje til å skape noe positivt i Sulitjelma som motvekt mot nedleggelsen. En av hensiktene med Mons Petter-festivalen – som er oppkalt etter samen som fant den første malmstein i Sulitjelma – var å skape noe positivt som lokalbefolkningen kunne samle seg om, i en tid preget av mismot og oppgitthet. Festivalen tok utgangspunkt i det som gjennom over 100 år hadde særpreget Sulitjelma-samfunnet. Den ble tuftet på gruvefolkets saga, som siden har vært en rød tråd i festivalens innhold.

Både departementet, arbeiderbevegelsen, Nordland fylke, Fauske kommune og lokale aktører støttet festivalen økonomisk fra starten av. Man så viktigheten sosialt av å få til en festival, i tillegg til betydningen av å ta vare på den særegne arbeiderhistorien og særegenheten til Sulitjelma. Kulturlivet i Sulitjelma har alltid stått sterkt.

Målsettinger

En rekke ressurspersoner arbeidet i flere måneder for å legge grunnlaget for en kulturfestival som skulle bli et fyrtårn i Indre Salten og i Nordland, og som arbeiderbevegelsen skulle se viktigheten av i arbeidet for å ta vare på den særegne arbeiderkulturen. Mons Petter har senere fått Los kulturpris som de første som fikk den utdelt, og de har fått Fauske kommunes kulturpris.

Mons Petter-festivalen har til hovedmål å fremme Sulitjelma og Fauske kommune som et senter for arbeiderkultur i landsdelen.

Videre har festivalen som formål å bidra til en videreutvikling av kulturlivet i Fauske og regionen. Festivalen skal være en ressurs innenfor kulturlivet og et ”fyrtårn” i Fauske kommune.

Mons Petter-festivalen skal arbeide for å skape godt samarbeid og fellesskapsfølelse i Fauske, gjennom samarbeidsprosjekter. Festivalen skal bidra til å styrke profilen utad og få til gode relasjoner mellom forskjellige bygder og interessegrupper.

Festivalen skal arbeide for å legge forholdene til rette for talenter innenfor ulike områder, i et utvidet kulturbegrep, og festivalen skal være en brobygger mellom det frivillige og profesjonelle kulturlivet. Man skal ivareta og formidle historie og fokusere på dagens kultur- og samfunnsspørsmål.

Mons Petter-festivalen skal ha sitt hovedsete i Sulitjelma

Festivalens innhold

Som nevnt under målsettingene har festivalen tatt sikte på å være en arbeiderkulturfestival tuftet på Sulitjelmas særpregede historie, samtidig som man har forsøkt å dra linjene fram til vår egen tid. Videre har det vært viktig å få til en kombinasjon av profesjonelle og amatører på utøversiden. Dette som en ”politisk” retning: ved å lage arenaer for kulturutfoldelse få man frem talenter i egen region. De må ha steder der de kan fremføre sitt ”budskap”. I tillegg ser Mons Petter-festivalen fremover – nye mål, dagsaktuelle vinklinger og nytenking vil prege festivalen i årene fremover. Det er en enorm entusiasme på gang nå i høst….

Historiske arrangementer

De kanskje største løftene som har vært gjort i regi av festivalen er utarbeidingen og oppsettingen av de to historiske musikkspillene ”Slusk” og ”Sulitjelma-affæren”. ”Slusk”, som omhandler Sulitjelmas første historie fram til begynnelsen av 1900-tallet, har vært satt opp fire ganger. Én gang som ren konsertversjon og tre ganger som fullverdige musikkspill. Sulitjelma-affæren, som omhandler dramatiske hendelser i Sulitjelma under første verdenskrig, har foreløpig bare vært satt opp én gang som konsertversjon. Begge musikkspillene, som holder meget høy kvalitet, er skrevet av parhestene Bjørn Erik Stemland (tekst) og Ketil Hugaas (musikk). Å sette opp slike musikkspill er svært ressurskrevende og krever en stab på minimum 50 personer.

Målet er at ”Slusk” skal settes opp igjen, og skal bli sentral i festivalens innhold. Musicalen ”Slusk” avsluttes med at arbeiderne i Sulitjelma tok den viktige beslutningen om å organisere seg på Langvannsisen 13. januar 1907. Den skal nå fornyes – både musikken og tekstene. Modernisering er vel et bedre ord for det vi tenker oss.

Kulturelle arrangementer på steder med spesiell historie og tradisjon er også en viktig del av festivalen. Både i gruva, smeltehytteruinen, og kraftverk har det vært konserter. Videre arrangeres det guidete turer på historiske områder, og kunstutstillinger med sterk historisk forankring

Andre arrangementer med historisk perspektiv som er verd å nevne er arbeiderkulturseminarene. De siste årene har antall deltagere økt på slike ”smale” arrangementer, og de som deltar er meget godt fornøyd. Helt fra Mo og Mosjøen har vi deltakere. Etter vår mening har vi belyst mange interessante temaer som; ”arbeiderkultur over landegrensene” med blant annet en delegasjon på 10 svenske deltagere, og ”kvinners stilling innenfor arbeiderbevegelsen”. De litterære aspektene ved arbeiderkulturen har også vært tema under festivalen, da spesielt eksponert gjennom forfatteren Dag Skogheim, Bjørg Evjen, Nordland museum og det lokale historielaget.